Tradisjonell musikk og verdensmusikk: begreper, artister og instrumenter

Musikk kan bære språk, historie, ritualer og sosiale minner mellom generasjoner. Innspillinger, migrasjon og digitale medier gjør det enklere enn noen gang å møte tradisjoner fra andre steder, men de gjør også presise begreper viktigere. «Etnisk musikk» brukes ofte svært bredt og kan få vestlig populærmusikk til å framstå som nøytral mens annen musikk merkes som «etnisk».

Hva menes med «etnisk musikk»?

I dag er det ofte bedre å bruke mer konkrete betegnelser som tradisjonell musikk, folkemusikk, verdensmusikk eller navnet på selve tradisjonen: persisk klassisk musikk, anatolsk folkemusikk, armensk dudukmusikk eller gresk rebetiko. Hvilket ord som passer, avhenger av historien, miljøet og hvordan musikerne selv beskriver arbeidet sitt.

Tradisjonell musikk er heller ikke fastfrosset. Instrumentmakere endrer konstruksjoner, utøvere møter nye sjangre, og diasporaer skaper nye musikalske miljøer. Det avgjørende er ikke at musikken er «ren» eller gammel, men hvordan kunnskap, repertoar og identitet blir brukt og videreført.

Tre artister og prosjekter med tverrkulturelle uttrykk

Goran Bregović

Goran Bregović er en komponist og gitarist fra Sarajevo som ble kjent gjennom rockebandet Bijelo Dugme og senere gjennom film- og konsertmusikk. Arrangementene hans kombinerer blant annet balkanske blåseklanger, vokaltradisjoner, rock og orkestrale virkemidler. Musikken er en moderne sceneproduksjon, ikke en enkel gjengivelse av én samlet «Balkan-tradisjon».

Azam Ali

Azam Ali er en iranskfødt sanger, komponist og santurutøver som vokste opp i India og senere etablerte seg i USA. Gjennom soloprosjekter og grupper som Niyaz har hun arbeidet med persisk og annen poesi, akustiske instrumenter og elektronisk produksjon. Resultatet er et personlig samtidsuttrykk med flere kulturelle referanser.

Deep Forest

Deep Forest er et fransk elektronisk musikkprosjekt kjent for å kombinere programmerte arrangementer med stemmeopptak og musikalske elementer fra ulike deler av verden. Prosjektet er også en anledning til å diskutere kreditering, samtykke og betaling når tradisjonelle eller arkiverte opptak brukes i kommersiell musikk.

Instrumenter i ulike tradisjoner

Daf

Daf er en stor rammetromme som brukes i persiske, kurdiske og andre regionale musikktradisjoner. Mange modeller har metallringer på innsiden av rammen. Slag, fingerruller og bevegelse av ringene skaper både puls og en kontinuerlig, raslende klang.

Oud

Oud er en båndløs, korthalset lutt brukt i arabisk, tyrkisk og nærliggende musikktradisjoner. Mange moderne modeller har elleve strenger, men strengantall, stemming og mensur varierer. Navnet forbindes med arabisk al-ʿūd; en enkel oversettelse til én bestemt tresort forklarer ikke hele etymologien eller instrumenthistorien.

Santur

Den persiske santuren er et trapesformet hakkebrett der strengene slås med to lette hammere, mezrab. Beslektede hakkebrett finnes fra Midtøsten til Sør- og Sentral-Asia og Europa, men de har ulike stemminger, konstruksjoner og repertoarer. Derfor bør «santur» ikke brukes som én standard for hele familien.

Bouzouki

Gresk bouzouki er en langhalset lutt med metallstrenger, skålformet kropp og tydelig plekteranslag. Den er sentral i rebetiko og flere senere greske populærmusikalske stiler. Trichordo har tre doble strengekor, mens tetrachordo har fire. Instrumentet deler trekk med andre langhalsede lutter, men er ikke bare en «blanding av gitar og bağlama».

Hvordan lytte og omtale musikken respektfullt

• Bruk tradisjonens, regionens eller sjangerens navn når du kjenner det.
• Se etter hvem som framfører, komponerer og eier originalopptakene.
• Skill mellom en tradisjonell framføring og et moderne fusjonsprosjekt.
• Unngå å beskrive musikk som «mystisk» eller «eksotisk» uten å forklare konkrete musikalske trekk.
• Lytt til flere utøvere fra samme miljø før du trekker brede konklusjoner.

Presis språkbruk gjør ikke musikken mindre tilgjengelig. Den gir lytteren bedre veier inn i menneskene, historien og håndverket bak lyden.