Rammetrommer fra ulike kulturer

En rammetromme har en trommehud strukket over en ramme som er grunn i forhold til diameteren. Den enkle konstruksjonen finnes i mange musikkulturer, men navn, materialer, bjeller, snorer og spilleteknikk varierer betydelig.

Hva kjennetegner en rammetromme?

De fleste modellene har én hud av naturmateriale eller syntetisk materiale. De holdes i én eller begge hender og spilles vanligvis med fingre og håndflater; enkelte tradisjoner bruker også en kølle. Lyden formes av hvor du treffer, fingerteknikken, håndtrykket mot huden og hvordan rammen beveges.

• Kanttoner er ofte lyse og tydelige.
• Slag nær midten gir en dypere grunntone.
• Snorer eller ringer kan tilføre summing og rasling.
• Jingler gir et metallisk lag over trommelyden.
• Stemmeskruer på moderne modeller gjør spenningen mindre avhengig av temperatur og luftfuktighet.

Bendir

Bendir forbindes særlig med Nord-Afrika og finnes også i tyrkiske og sufiske musikkmiljøer. En tradisjonell bendir har gjerne en relativt stor ramme, uten utvendige jingler. Én eller flere snorer på innsiden kan ligge mot huden og skape den karakteristiske summende klangen. Ikke alle moderne bendirer har slike snorer.

Instrumentet spilles stående i hendene. Spilleren veksler mellom basslag, åpne toner, fingertuppslag og kontrollerte rulleteknikker. Størrelse, rammedybde og hudtype påvirker både vekt, volum og bassrespons.

Daf

Daf har en sentral plass i persisk og kurdisk musikk og brukes i både kunstmusikk, folkemusikk og åndelige sammenhenger. Mange dafer har rekker av små metallringer på innsiden av rammen. Når instrumentet beveges eller slås, gir ringene et bredt, raslende lydteppe.

En daf kan produsere kraftig bass, skarpe kanttoner og lange bølger av ringelyd. Kontroll over vinkel og håndledd er derfor like viktig som selve slagene. Navnet og konstruksjonen varierer regionalt, så ikke alle instrumenter som kalles daf, har identiske ringer eller mål.

Doira, doyra eller dayereh

Doira er utbredt i Sentral-Asia, særlig i Usbekistan og Tadsjikistan. Den runde rammetrommen har vanligvis metallringer eller små jingler i rammen og brukes til sang, dans, solospill og ensembler. Stavemåtene doira, doyra, daira og dayereh kan vise til beslektede rammetrommer, men lokal byggemåte og spilleteknikk er ikke alltid den samme.

Riq og tar

Riq er en mindre arabisk rammetromme med fem par jingler. Den krever presis fingerkontroll og brukes ofte i takht-ensembler og annen arabisk kunstmusikk. Spilleren kan la jinglene klinge fritt eller dempe dem ved å endre grepet.

Tar er et navn som brukes om ulike rammetrommer i Nord-Afrika og Midtøsten. Noen modeller har jingler og minner om en stor tamburin; andre er enklere. Det er derfor viktig å se på den konkrete konstruksjonen, ikke bare navnet.

Andre rammetrommetradisjoner

Familien er langt større enn denne listen. Den irske bodhrán spilles vanligvis med en kort kølle, mens håndholdte rammetrommer i flere nordamerikanske urfolkstradisjoner følger sang, dans og seremonier. I Italia finner vi tamburello, og i uigurisk musikk brukes dap. Instrumentene deler en grunnform, men har egne repertoarer, funksjoner og spilleregler.

Slik velger du rammetromme

• Musikktradisjon: Velg instrumentet som passer repertoaret og læreren din.
• Diameter og vekt: En større tromme gir ikke automatisk bedre bass og kan være mer krevende å holde.
• Naturhud eller syntetisk hud: Naturhud kan være uttrykksfull, men reagerer mer på klima. Syntetisk hud er ofte mer stabil.
• Stembarhet: Et mekanisk stemmesystem er praktisk ved skiftende temperatur og luftfuktighet.
• Ringer, snorer eller jingler: Disse bestemmer om klangen blir tørr, summende eller metallisk.
• Komfort: Kontroller rammeprofil, balanse og tommelgrep før lange økter.