Udu-tromme medium fra DOYEK UDS1

• Keramikk 
• Liten størrelse 
• Ulike tonehøyder på kroppen
• Instrumentmaker: DOYEK
• Vekt: 1,5 kg
• Bredde: 31 cm
• Diameter 23,5 cm
• Leveres med polstret bag og svart ring (sirkel)

Hos enkelte afrikanske stammer, i India og også i Iran brukes leirkrukker som slagverk. Leirkrukken, som dels er et idiofon og dels et aerofon, er den samme krukken som tradisjonelt har vært brukt til å bære og oppbevare vann, men den har også hatt funksjon som musikkinstrument. Til tross for sin enkle form har den stor evne til å spille ulike typer rytmer.

Kuzeh (Iran)
I Baluchistan spilles to kuzeh sammen med et metallfat. Denne kombinasjonen, det eldste idiofone instrumentet i Baluchistan, er kjent som kuzak og tal. Kuzeh spilles aldri alene, men alltid sammen med et fat. Spilleren kan endre tonehøyden ved å helle vann i leirkrukkene.

Kuzeh fra Kerman er spindelformet og har ikke noe håndtak. Den lages i små og store størrelser for å akkompagnere folkesanger. På grunn av den ujevne bunnen bruker spilleren spesielle holdere eller holder den med hendene eller bena.

Siden uminnelige tider har den hvite leirkrukken vært vanlig i Hormozgan-provinsen. Krukken, som kalles jahleh, er helt rund og kuleformet. Når man spiller jahleh, slår den ene håndflaten loddrett på halsen, mens den andre hånden slår på kroppen. Lyden fra halsen er fyldig, mens lyden fra kroppen er relativt tørr. Kombinasjonen av disse to lydene er fantastisk. Jahleh spilles enkeltvis eller sammen i en gruppe, men hver spiller bruker aldri mer enn én jahleh om gangen. Det helles ikke vann i jahleh, siden det ikke er behov for å endre tonehøyden.

Nigeria (udu)
Ordet udu betyr både keramikk og fred på igbo (språket til en stamme i det sørøstlige Nigeria). Instrumentet har mange ulike navn i Nigeria, avhengig av stammeområdene og seremoniene det brukes i. «Abang mbre», eller «krukke til å spille på», er navnet det vanligvis gis. Keramikken og andre hellige gjenstander blir et medium for ånder, forfedre og guder. Igboene ber bønner og bærer fram ofre foran dem for å blidgjøre åndene og be dem om hjelp og veiledning. Under disse ritualene regnes de dype, hjemsøkende lydene fra udu-trommene som «forfedrenes stemmer». Tradisjonelt er det bare igbo-kvinner som lager udu og annen keramikk, fordi keramikkarbeid regnes som for farlig for menn. Leiren som trengs, hentes på hellige steder. Om en mann var til stede på disse hemmelige stedene, ville det være en alvorlig krenkelse og gjøre ham impotent. I dag lovpriser lydene fra de musikalske krukkene Gud i kirkene, fordi de fleste igboer i dag er kristne. Selv mennene spiller nå fryktløst på den for å underholde publikum i barer.

India (ghatam)
Ghatam betyr krukke på sanskrit og er et av de eldste slagverkinstrumentene i karnatisk musikk fra Sør-India. Tilsvarende instrument i Rajasthan er kjent som madga og pani mataqa (vannkrukke). Selv om ghatam har samme form som en vanlig indisk leirkrukke til husholdningsbruk, lages den spesielt for å spilles som instrument.
Spilleren bruker fingrene, tomlene, håndflatene og håndrotene til å slå på ghatamens ytre overflate. Den egner seg også godt til raske rytmiske mønstre.

Mange kjente perkusjonister verden over har lagt merke til den fredfulle og mystiske klangen til dette instrumentet. Når det gjelder tradisjonell iransk musikk, har kuzeh i den senere tid fått en fremtredende plass i ulike musikalske blandinger som spilles av moderne band, slik at lyden av kuzeh når øret stadig oftere.

I tillegg til kuzeh-makere i mange ulike land har også iranske håndverkere de siste årene begynt å lage sine egne, som en ny erfaring. Kuzeh som musikkinstrument, med sine særegne egenskaper og muligheter, er utvilsomt fortsatt langt fra kjent for mange musikere i landet. Målet vårt er derfor å introdusere og utbre den så mye som mulig ved å produsere et større utvalg av krukker med høyere musikalsk kvalitet og tilby dem til alle som er interessert i krukker, særlig perkusjonister.