Persisk tar ET-202

• Instrumentmaker: Afshari
• Korpus: morbærtre
• Hals: morbærtre
• Gripebrett: bein
• Stemmeskruer: valnøtt

Leveres med:

• Hard koffert 
• Mezrab (plekter) 
• Ekstra strenger

Om tar: 

Tar er et langhalset strengeinstrument som brukes i Iran, Aserbajdsjan, Georgia, Armenia og delvis i Tyrkia. Navnet betyr «streng» på persisk. En som spiller tar, kalles tarist. Instrumentet har et toneomfang på to og en halv oktav. Det ble oppført på UNESCOs verdensarvliste for 8 år siden.

Tre ulike tresorter brukes til å bygge instrumentet, som består av tre deler. Klangkassen består av to skåler i ulik størrelse og er vanligvis laget av morbærtre. Morbærtre brukes for å hindre sprekker når kassen skjæres ut, og for å gi en vakrere klang. Halsen er vanligvis laget av hardere treslag som valnøtt. Til hodet brukes hasseltre.

Persisk tar deles inn i fire typer: solotar på 86-89 cm, orkestertar på 83-86 cm, elevtar på 72-76 cm og cura-tar.

Persisk tar kan stemmes på ulike måter, men enkelte stemminger egner seg bedre enn andre for bestemte dastgaher. Tarens toneomfang er nesten to og en halv oktav. Gripebrettet har tjuefem til tjueåtte justerbare bånd av tarm. Båndene markerer tonenes plassering og er laget av sauetarm. Persisk tar spilles med et plekter som vanligvis er av messing og 3 cm langt. Halve plekteret er dekket med voks slik at musikeren lett kan holde det. I den senere tid er det også laget plektre av plast.

Selv om lyden til persisk tar minner om mandolin, cümbüş og bouzouki, har den en annen spilleteknikk og et annet repertoar.

Persisk tar.